jeg tenkte jeg egentlig skulle lage en ny blogg men så fant jeg ut at det er vel ikke noen her lengre, og da slipper jeg å stresse med design og alt slikt.

noen ganger så har jeg lyst til å bare ikke være mer.

jeg liker ikke å spise sammen med andre, men i det siste så har jeg begynt å late som jeg er med i en fransk film og det hjelper litt for de har så mange spisescener

comme ca et comme ca

hvis noen sier til meg "du er en av de beste tingene som har skjedd meg" så fokuserer jeg ikke på at jeg er en god ting som har skjedd, jeg fokuserer på "en av de beste". 

most of the time i feel so inadequate. there are several vaguely related words/synonyms i could choose that would encapsulate the feeling equally well. useless. helpless. insufficient. incomplete. pathetic. i just wish i knew stuff. there is nothing i would want more than to be able to delve into a discussion on mythology, about biblical parallels, about how events now and then are connected. religion, history, culture, biology, i just wish i knew so much more than i do cause i feel like i barely know nothing, and i want to be able to follow you, to help you reach your full potential instead of keeping you here, keeping you on this basic level of nothing, of simplicity, of barely good enough. adequate. you deserve more than i can give you, you deserve more than i have time to develop myself into. people get like that from a young age, it's not something you can pick up after years of staying inside, of doing nothing of value. i know i'm not old, i know i have a life ahead of me but i still feel wasted. i still feel like nothing can change, i'm stuck until i'm not, i guess.

i just wish i could be what you deserve

jeg ser det står på vg at unge jenter får dårlig samvittighet hvis de slapper av og jeg forstår det ikke, jeg føler ikke at jeg gjør noe annet enn å slappe av og ta pauser og kaste bort tiden min. kanskje det bare er meg, kanskje jeg er en anomalitet i denne generasjonen. hvem vet. jeg burde bli flinkere til å jobbe. jeg var flinkere til å jobbe, før, men så kom motløsheten og giddalausheten og latskapen og what's the point of anything, really?

and when i'm tired of sitting,
i drag my bones to bed
and when i'm tired of sleeping,
i think of them instead

å miste kontroll og å være avhengig av noen, er to av menneskets hovedredsler og det er der jeg er nå, jeg har ikke kontroll, jeg kan ikke slutte, jeg er avhengig, så avhengig, og jeg leter etter grunner (jeg er ingenting ; du bruker meg bare ; hvordan kan du elske meg ; hvordan kan jeg elske deg ; dette er en annen form for selv-destruksjon ; se hvordan du bare snakker med meg når du trenger meg, jeg er bare her for deg, hvorfor er jeg her for deg) men jeg finner ingen og jeg rømmer, jeg lukker døren bak meg og sier aldri mer bare for å komme løpende tilbake dager, timer, minutter senere (har du savnet meg hva har du gjort hvordan har du det tell me you love me) og kanskje jeg har et håp det er en løsning, det er alltid en løsning, du er så flink til å finne løsninger.

lover, you may cause me tears
drag me through the best of years
but i love you so

hits